Varmebehandlede glassprodukter, enten varmeforsterkede eller herdede, produseres på en veldig lik måte ved bruk av det samme prosessutstyret. Kort fortalt varmes glasset opp til omtrent 1200ºF (650ºC) og tvinges deretter ned for å skape overflate- og/eller kantkomprimering i glasset. Det er ved å kontrollere kjølehastigheten som avgjør om glasset enten er varmeforsterket eller herdet. For å produsere herdet glass er avkjølingen mye raskere, og skaper dermed høyere overflate- og/eller kantkomprimering i glasset. For å produsere varmeforsterket glass er avkjølingen langsommere og den resulterende kompresjonen i glasset er lavere enn fullt herdet glass, men likevel høyere enn glødet glass. Bransjestandardens spesifikasjonskrav for varmeforsterket og herdet glass er angitt i ASTM C1048 "Standardspesifikasjon for varmebehandlet flatt glass – Type HS, Kind FT Coated and Uncoated Glass."
På grunn av kompresjonen i glasset er varmeforsterket glass omtrent dobbelt så sterkt som glødet glass med samme tykkelse. Herdet glass er omtrent 4 til 5 ganger så sterkt som herdet glass med samme tykkelse. Bortsett fra denne økningen i mekanisk styrke, forblir alle andre egenskaper til glasset uendret, inkludert glassnedbøyning.
Den mest dramatiske og viktigste forskjellen mellom varmeforsterket og herdet glass er egenskapene til de to produktene etter brudd (dvs. bruddmønster). Hvis varmeforsterket glass skulle knuse, vil bitene være relativt store og ha en tendens til å forbli i glasssystemet til de fjernes. Herdet glass, på den annen side, er designet for å bryte i utallige små, omtrent kubiske biter. Faktisk er det dette bruddmønsteret som kvalifiserer herdet glass som et sikkerhetsglassmateriale. På grunn av bruddmønsteret er det imidlertid mye større sannsynlighet for at herdet glass evakuerer glasssystemet umiddelbart etter brudd. Ansvarlige designfagfolk må vurdere tendensen til herdet glass til å evakuere åpningen ved brudd, og konsekvensene må være akseptable. Ansvarlige parter vet at det alltid er en mulighet for glassbrudd; Derfor må glasskonstruksjonen utformes med lav sannsynlighet for brudd, typisk mindre enn 8 paneler per 1000 paneler, men dersom glasset går i stykker, må glassdesignet gjøres på en måte slik at bruddkonsekvensene er akseptable.
